I'm so sorry...

Klokka er ti over tre, og jeg burde pakke, og lese, og gjøre lekser, og sove, ikke minst sove. Men jeg klarer ikke, orker ikke, vil være våken frem til morgenen, vil se soloppgangen igjennom vinduet eller fra verandaen, vil skulke skolen og bare bli hjemme, helt alene, slappe av, sove, se filmer, drikke te, spise plate på plate med kokesjokolade og ikke bekymre meg for skole og lekser og trening og helse og venner og kjærlighet, for fremtid og fortid og nåtid...

Men sånn blir det jo ikke. Jeg sitter og stirrer ut i luften og orker ikke tanken på å legge meg, men om to timer sover jeg, for jeg skal jo opp klokken seks for å dra på skolen, og man trenger jo søvn. Og jeg kan jo ikke bli hjemme, for jeg er jo ikke syk, ikke fysisk, og karakterer er viktig, lite fravær er viktig, utdanning og resten av livet er viktig, jeg burde fokusere på det, burde jobbe for det, burde strebe etter det. Jeg kan ikke se filmer fordi det er bortkastet tid når jeg heller burde gjort lekser, jeg kan ikke spise sjokolade fordi jeg heller burde trent. Burde bli tynn, slank, burde begynne å sminke meg til daglig, burde interessere meg for mote, burde trene, burde jobbe hardere, burde yte mer, burde, burde burde.

Jeg hater at folk forteller meg hva jeg bør gjøre. At jeg "burde…". Ihvertfall når ingen av tingene jeg vil samsvarer med hva jeg burde.
Men jeg hater jo å skuffe alle sammen også. Faen.
Faen, faen, faen, faen. La meg være.

Så hadde det ikke samme effekt denne gangen.
Interessant, og litt dumt. Men nå er jeg ihvertfall hjemme igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det...

Lever dere?

Folk sletter bloggene. Hvorfor?
Jeg savner dere. Og jeg bekymrer meg for hvordan det går med dere.

Lever dere?

I want someone to make me smile...

Noen dager går alt helt fint, og jeg er på kafé og har det koselig og drikker kaffe. Og så skjer det egentlig ingenting spesielt, jeg drar hjem, snakker med foreldrene mine, går litt rundt, før jeg helt plutselig bryter sammen og ikke orker mer. Setter meg ned og det jeg har lyst på mest i hele verden er alkohol, røyk og én. Én som kan holde rundt meg og ikke si noe og kysse meg i håret og bare være der, gjøre verden litt mindre alene ved å sitte ved siden av meg, og jeg skal ikke engang tvinge personen til å være med meg offentlig, trenger ikke vise seg med meg og bli flau, bare en som kan være med meg, akkurat nå, og la alt være...

Bare lyv overbevisende nok til at jeg tror du bryr deg, værsåsnill...

Sandman, Bright Eyes og whiskey.
Tomheten er min lykke

...

Ingenting funker i dag. Folk snakker surt og ingen svarer på meldinger og hodetelefonene ble ødelagt og noen har blitt spilt over Disneyfilmene med dårlige TV-programmer fordi jeg "er alt for stor til å se på de uansett" og den følelsen ligger der hele tiden, ligger så dypt, drypper fra sjelen og inn i benmargen og etser seg ut igjen...

Jeg spiser Ben&Jerry's til jeg blir kvalm og enda litt til, mens jeg prøver å overtale meg selv til å sitte her, ikke strekke meg bort til telefonen og sende melding til de jeg vet vil svare. Fordi de vil skjønne at jeg har en sånn dag, og de vil like det, fryde seg over hvor patetisk og svak jeg er. De vil ikke sende mer enn et par meldinger uansett, og det er ikke verdt det, jeg vet det, men allikevell...

Just keep going to the bathroom
always say you'll be right back.
Well, it take's one to know one kid,
I think you've got it bad.

"Into the endlessness of blue,
into the horror of the truth.
You see, we are far less than we knew.
Yeah, we are far less than we knew"

Jeg har allerede en pusekatt. Jeg trenger ikke en til.

Alfahann ftw.^^

Småsavn

Jeg sover heller sammen med deg i enkeltsenga di enn alene i min dobbeltseng, anytime.

Kompromiss:
En løsning ingen parter liker, men forholder seg til fordi det eksisterer værre alternativer.

Det er ikke det at jeg ikke liker henne

Det er bare det at jeg ikke klarer å se deg trist...


.
Jeg vet hun gjør det glad (lykkelig?) også, men jeg føler at hun gjør deg trist ofte. (Hun mener det sikkert ikke, men det skjer noen ganger)
Jeg vil bare at du skal være glad og fornøyd, vennen.<3

Verste dagene på så lenge jeg kan huske.
Berg og dalbane til de grader, humøret mitt holder ikke.
Skyt meg. Jeg hater dette. Fuck off.

Den bleke siden av gresstrået