onsdag 17. november 2010

torsdag 11. november 2010

'
Kjære, søte, lille vennen min.


Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg for at du skal føle deg bedre, jeg vet ikke hvordan jeg kan trøste deg. Du er så langt borte, og jeg føler meg så hjelpesløs. Hadde du vært her hadde jeg kommet bort med is og sjokolade og klemmer, og prøvd å trøste deg, selv om jeg ikke er noe flink til sånt, men da kunne jeg ihvertfall gjort noe. For å vise at jeg bryr meg. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre...

Jeg synes så synd på deg. Du er den søteste, flotteste, snilleste personen i hele verden, og du fortjener ikke annet enn regnbuer og sukkerspinn og rosa skyer... Jeg håper du får det snart. Jeg tenker masse på deg, værsåsnill å ringe hvis det er noe, hvis du trenger å snakke, om hva som helst. Jeg kommer alltid til å være her for deg, uansett hvordan ting er og hvor langt borte jeg er.

Jeg savner deg. Og jeg gleder meg til å se deg igjen.


tirsdag 2. november 2010

Jeg vil øve, vil være flink, vil få stå-karakter på prøven imorgen.
Men jeg orker bare ikke.

Jeg dagdrømmer og halvsover og kroppen kjennes ødelagt. Kan noen lage te til meg?
















I'm so sorry...