I want someone to make me smile...

Noen dager går alt helt fint, og jeg er på kafé og har det koselig og drikker kaffe. Og så skjer det egentlig ingenting spesielt, jeg drar hjem, snakker med foreldrene mine, går litt rundt, før jeg helt plutselig bryter sammen og ikke orker mer. Setter meg ned og det jeg har lyst på mest i hele verden er alkohol, røyk og én. Én som kan holde rundt meg og ikke si noe og kysse meg i håret og bare være der, gjøre verden litt mindre alene ved å sitte ved siden av meg, og jeg skal ikke engang tvinge personen til å være med meg offentlig, trenger ikke vise seg med meg og bli flau, bare en som kan være med meg, akkurat nå, og la alt være...

Bare lyv overbevisende nok til at jeg tror du bryr deg, værsåsnill...

Sandman, Bright Eyes og whiskey.
Tomheten er min lykke

...

Ingenting funker i dag. Folk snakker surt og ingen svarer på meldinger og hodetelefonene ble ødelagt og noen har blitt spilt over Disneyfilmene med dårlige TV-programmer fordi jeg "er alt for stor til å se på de uansett" og den følelsen ligger der hele tiden, ligger så dypt, drypper fra sjelen og inn i benmargen og etser seg ut igjen...

Jeg spiser Ben&Jerry's til jeg blir kvalm og enda litt til, mens jeg prøver å overtale meg selv til å sitte her, ikke strekke meg bort til telefonen og sende melding til de jeg vet vil svare. Fordi de vil skjønne at jeg har en sånn dag, og de vil like det, fryde seg over hvor patetisk og svak jeg er. De vil ikke sende mer enn et par meldinger uansett, og det er ikke verdt det, jeg vet det, men allikevell...

Just keep going to the bathroom
always say you'll be right back.
Well, it take's one to know one kid,
I think you've got it bad.

"Into the endlessness of blue,
into the horror of the truth.
You see, we are far less than we knew.
Yeah, we are far less than we knew"