Jeg vet ikke helt, jeg

Jeg skriver og skriver, men jeg sletter alt sammen. Jeg har så lyst på noen å prate med, noen å fortelle alt til, forklare meg, få noen andres synspunkter. Så jeg kommer hit, og så prøver jeg å skrive. Og så gir jeg opp. 

Sletter alt igjen, eller kopierer det i et privat dokument og lagrer det på macen min. Klarer ikke formulere meg riktig, klarer ikke få frem det jeg vil, klarer fint lite. 
Ingen å prate med for tiden. Det er en egoistisk tanke, det er jo ikke sånn at jeg ikke har venner. Men det går bare ikke å prate, ikke ordentlig. Ikke meningsfylt. 

Men jeg vet ikke helt, jeg. Ser på Pulp Fiction, føler meg... ikke ensom, men tom? Noe sånt. 
Det går greit, egentlig. Det er vel bare sånn det er.

Det er rart å tenke på at lille julaften lå jeg sammenkrøllet i sengen min og hadde det helt forferdelig, og nå husker jeg ikke nøyaktig hvorfor engang. Verden går veldig opp og ned noen ganger. Det er rart. Alt er litt rart. Men det er sånn verden er.

Jeg er her, altså. Og jeg har det ganske fint. (Jul er alltid litt værre enn vanlig, for jeg liker ikke jul så godt, men idag er det ikke jul, det er et nytt år, og det er andre januar så man er ikke fyllesjuk, bare influensaen igjen, men den forsvinner den også)

Godt nyttår, alle sammen