No lies, just love.

Jeg har ti dager igjen. 

Ti dager til jeg skal flytte langt, langt hjemmefra.

Ti dager til jeg skal oppleve mye nytt, slitsomt og spennende.

Ti dager til jeg forlater det første mennesket utenfor familien som jeg har fortalt at jeg er glad i.

Ti dager til jeg forlater det første mennesket utenfor familien som har fortalt at det er glad i meg også.

Idyll

Det høres kanskje klisjé ut, men jeg har det bokstavelig talt finere enn jeg noen gang har kunnet tenke meg. Enn jeg noen gang har turt å drømme om. Ikke hver dag, ikke hele tiden, men i øyeblikk. Øyeblikk som kommer mye oftere enn vanlig, til og med oftere enn vonde,sursaltglødende stunder som klebrer seg til huden og gjør det vanskelig å puste (selv de er her fortsatt, de også)
Og tenk, så fint skal jeg få ha det i 19 dager til... Jeg vet jeg er heldig som får hele 19 dager, samtidig som det er så alt for, alt for lite.
Men jeg er ihvertfall glad. Det er lenge siden sist.