Jeg gruer meg til nyttårsaften.

Jeg kunne tilbragt nyttårsaften med ham. Og med mennesker som passer meg godt, som ikke lager drama, som holder fester som jeg liker. Jeg kunne hatt en fantastisk nyttårsaften.

Men jeg drar ikke. Jeg er flink pike og opprettholder avtaler og planer slik at alle har et sted å være på nyttårsaften, og slik at alt går fint, og slik at alle er fornøyde med hva jeg gjør.

Det blir sikkert greit. Men kvelden kommer til å ende i gråt og tårer og drama (fra andre) og jeg må løpe rundt og være psykolog for alle sammen, og høre på fulle mennesker snakke om fylleproblemer. Og selv om det ikke blir sånn hele kvelden, og jeg mest sansynlig kommer til å ha det greit, så er det ikke der jeg vil være.

De er vennene mine, og noen av de mest fantastiske menneskene du finner på jord. Men det er ikke de vennene jeg vil være med imorgen.
Fordi det ikke er de vennene jeg trenger imorgen. Imorgen trenger jeg en annen del av vennekretsen min, jeg har behov for å være med en annen type mennesker. Bare akkurat imorgen. Fordi jeg har behov for å tro på at det nye året kan bringe noe godt, litt glede, litt færre vonde dager enn 2010…

Jeg har det helt jævelig for tiden, men jeg klarer ikke å skuffe folk. Og jeg kan ikke fortelle at jeg trenger noe annet, noen andre, imorgen. Fordi da føler de at de ikke er gode nok venner. Og det er de jo.
De er bare ikke hva jeg trenger akkurat imorgen.

Jeg gruer meg. Jeg vet jeg kommer til å angre på at jeg ikke drar dit jeg vil. Jeg får aldri den sjansen her på nytt.

Jeg er pen i dag...

I dag har jeg vært pen.
Jeg syntes egentlig ikke det, i dag tidlig. Men så bestemte jeg meg for å være det. Bare fordi det er en høytid jeg ikke liker, gjestene ikke ville komme og jeg våknet med den følelsen du får før en forferdelig dag hvor man bare er stygg og ekkel og burde gjemme seg under dyna og bite seg fast i knærne sine resten av dagen. Jeg ville jo det, når jeg våknet, men siden det er julaften er det ikke lov. Så da bestemte jeg meg for at i dag vil jeg se pen ut, være fornøyd, prøve å innbille meg selv at jeg er god nok, for første gang i år…

Så jeg sto opp, tok en altfor lang dusj, vasket håret, sminket meg, tok på meg den pene nye kjolen, fikset håret, alt mulig. Og selv om ingen sa jeg var fin, og kjolen vistnok satt litt lite kledelig nå som jeg har lagt på meg, så klarte jeg faktisk nesten å smile til speilet når jeg gikk forbi. Og når jeg så meg i vinduet så smilte jeg faktisk ordentlig. Og jeg synes faktisk jeg var ganske pen idag.

Jeg er litt stolt av meg selv. Det er en teit ting å være stolt av, men jeg er det. Jeg synes sjelden jeg er pen. Jeg kan ikke huske sist. Så jeg er litt stolt over at jeg klarte å si det om meg selv idag…

Forresten, god jul til alle dere ufattelige vakre mennesker som tar dere bryet med å lese og kommentere. Det varmer mer enn dere aner…

Noah and the Whale - Blue Skie

Det er snart ferie. Snart er julaften over, og da skal jeg ta ferie
Da skal jeg låse meg inn på rommet mitt og ikke komme ut på en uke.

For mye

Det her er for mye på en gang.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg vet ikke om jeg klarer å takle det.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg trenger hjelp. Jeg tror det her er første gang jeg sier det, første gang jeg faktisk tør innrømme det for noen, til og med meg selv. Men jeg trenger virkelig hjelp. Det her orker jeg bare ikke. Det er så alt, alt for mye…
Jeg aner ikke hva jeg skal si, hvem jeg skal snakke med, hvor jeg skal snu meg. Det kom så alt for mye på en gang nå. Som om det har ligget på lur, vokst seg stort og stygt, for så plutselig å angripe uten forvarsel. Det har gått under en uke, det er for kort tid.

Jeg har lyst til å skrive, men samtidig ikke. Hjernen min låser seg, nekter å fungere, stenger alle ordene inne. Jeg tror ikke jeg får mer ned på papiret i dag.


En ulykke kommer sjelden alene.