Om å løpe

Konserten er ikke ferdig, men jeg løper ut allikevel. Klarer ikke å følge med uansett, tankene mine er andre steder. Løper ned trapper, til toget, kaster meg på like før det forlater stasjonen. Betaler heller 20 kroner i ombordstillegg enn å vente på neste. Står foran døra lenge før vi er fremme, venter, løper ut, finner han, full og fin på fadderuke. Jeg har savnet deg, sier jeg. Jeg har savnet deg også, sier han. Smiler, men det er bare to dager siden vi så hverandre sist. Ja, men jeg har savnet deg no jævlig allikevel, sier jeg.

Han er full og snakkesalig. Jeg er glad og hjertet mitt løper løpsk.