Det har gått over et år, og fortsatt husker han mange små detaljer om meg som jeg nesten har glemt selv...
Det at jeg kan påføre et så godt menneske så mye smerte, er litt mer enn jeg kan bære nå. Han fortjener det ikke.
Jeg klarer ikke å forklare hva som skjedde eller hva vi sa, men det var en samtale og den var forferdelig fordi den var fantastisk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
det siste avsnittet er nydelig, 'det var en samtale og den var forferdelig fordi den var fantastisk'. å beskrive noe så vanskelig så enkelt skal godt la seg gjøre.
SvarSlettHvordan kan noe være forferdelig, men fantastisk?
SvarSlettDu skriver så godt. Takk for alt du skriver til meg. Jeg tenker ofte på deg selv om vi ikke kjenner hverandre. Det er litt fint og rart på en gang.
SvarSlettå. du. fina. dette er fint og trist og det siste avsnittet er bare helt nydelig. håper du har det bra! vi klarer visst alltid å unngå hverandre hjemme i oslo, vi.
SvarSlett