Jeg begynner å bli syk igjen. Ikke bare på utsiden; jeg har vært omtrent sengeliggende i snart en måned og snufser konstant og hoster til hjernen min skriker, men det går greit. Det er ikke det som skremmer meg. Det som skremmer meg er at jeg begynner å bli ordentlig syk igjen. Slik jeg var da jeg hadde behov for å starte å skrive her... Det har gått bedre så lenge nå. Jeg er redd for å bli sånn som før.
Det er vinter og lov med langermede gensere, og det skremmer meg veldig nå...
Jeg er usikker på meg selv, på verden, på alt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
tusen takk, nikita, for alle dine fine ord!
SvarSlettjeg må begynne å følge med her igjen. så mye som skjer over alt som jeg ikke får med meg.
men det er lov å ikke ha det kjempebra om høsten, jeg tror vi merker det, alle sammen. men jeg håper at du har gode mennesker rundt deg på tross av sykdommen din. puss <3
hei fin. jeg vil fortelle deg noe: i dag hadde jeg en følelse. jeg satt ved mississippi og hørte på vannet, kjente på novembervinden som overhodet ikke kan sammenlignes med norsk novembervind, og alt ble lettere. jeg trakk pusten dypt flere ganger, jeg falt ikke, jeg tenkte, nå, nå er jeg bare meg igjen, føkkings bare meg og ingenting kan stoppe meg fra å være jævla fantastisk. og det er akkurat det, du er også jævla fantastisk og bra – kanskje det er vanskelig å tenke det akkurat nå, men det er sant, og en dag, et sted kommer du til å innse det du også, kjenne det gjennom hele deg at du er den du vil være, du kan gjøre alt i hele verden. for du kan. du vet at du kan, jeg vet at du kan.
SvarSlettNoen ganger vet man ingenting helt sikkert. Ikke hver redd.
SvarSlettÅ. Vær forsiktig, ikke tenk at du kan skjule med langærmet, vit heller at det går over, skal gå bra. Det hjelper mye når lyset kommer tilbake også. Lykke til. :)
SvarSlett