Jeg kunne tilbragt nyttårsaften med ham. Og med mennesker som passer meg godt, som ikke lager drama, som holder fester som jeg liker. Jeg kunne hatt en fantastisk nyttårsaften.
Men jeg drar ikke. Jeg er flink pike og opprettholder avtaler og planer slik at alle har et sted å være på nyttårsaften, og slik at alt går fint, og slik at alle er fornøyde med hva jeg gjør.
Det blir sikkert greit. Men kvelden kommer til å ende i gråt og tårer og drama (fra andre) og jeg må løpe rundt og være psykolog for alle sammen, og høre på fulle mennesker snakke om fylleproblemer. Og selv om det ikke blir sånn hele kvelden, og jeg mest sansynlig kommer til å ha det greit, så er det ikke der jeg vil være.
De er vennene mine, og noen av de mest fantastiske menneskene du finner på jord. Men det er ikke de vennene jeg vil være med imorgen.
Fordi det ikke er de vennene jeg trenger imorgen. Imorgen trenger jeg en annen del av vennekretsen min, jeg har behov for å være med en annen type mennesker. Bare akkurat imorgen. Fordi jeg har behov for å tro på at det nye året kan bringe noe godt, litt glede, litt færre vonde dager enn 2010…
Jeg har det helt jævelig for tiden, men jeg klarer ikke å skuffe folk. Og jeg kan ikke fortelle at jeg trenger noe annet, noen andre, imorgen. Fordi da føler de at de ikke er gode nok venner. Og det er de jo.
De er bare ikke hva jeg trenger akkurat imorgen.
Jeg gruer meg. Jeg vet jeg kommer til å angre på at jeg ikke drar dit jeg vil. Jeg får aldri den sjansen her på nytt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
jeg føler for å si at du må jo gjøre det DU vil, men samtidig vet jeg hvor vanskelig det kan være. kanskje du heller skal prøve å fokusere på at det ikke er snakk om en såkalt "spesiell" kveld? nyttårsfeiring trenger ikke være noe annet enn fest-unnskyldning som folk utnytter til det ytterste. 1. januar er ikke bare 2011, 2011, 2011, det er også dagen etter i dag, som er dagen etter i går, alle dagene henger sammen, tiden stopper ikke automatisk opp og lager en startstrek midt opp i det hele. selv om man får det litt slengt i ansiktet, 2011 og nytt år og nyttårsforsetter og alt, så har i alle fall ikke jeg helt troen på det. jeg tror mer på startstreker som man selv lager selv, at man en dag kan sette foten ned, kanskje holde pusten i to sekunder og bestemme at etterpå det er det bare nye sjanser og rene ark. man må liksom mene det.
SvarSlettVi må være sterke i det nye året.
SvarSlettå, men kjære deg, tenk mer på deg selv. vær så snill. og tenk på at det kommer flere dager og flere sjanser til fest med de fineste folkene, og at du kan du kan du kan, fordi det er DU som vil. det er du som bestemmer.
SvarSlettÅååå, tusen takk! Du fortjener også det mest fantastiske året! :)
SvarSlettSV: Ja, I hope so! Håper din nyttårsaften ble bedre enn forventet. Jeg vet akkurat hva du føler.
SvarSlettSV: Så bra! :) Jeg unner alle gode folk å kjenne den følelen! :)
SvarSlettÅ, jeg forstår deg så himla godt. Den følelsen av at du egentlig ville vært et annet sted, men likevel ikke får dratt dit. Du lurer hele tiden på hva de andre gjør, og ville så gjerne vært med de. Men det får du ikke. Og det er en krypende ekkel følelse.
SvarSlett