Han var min første kjæreste.
Jeg savner ham.
Men av og til lurer jeg på om jeg var forelsket i ham eller i det å ha kjæreste...
Han er fortsatt glad i meg, jeg er fortsatt glad i ham. Jeg lurer på hva som skjer når han kommer hjem...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
dét er så vanskelig å vite noen ganger. om det er tanken på ham, på det skeive smilet hans og alle særegenhetene og håret hans, som gjør at blodet ditt slår krøll på seg og blir varmt og rart, eller om det er tanken på ei hånd gjennom håret, et kyss, en å sovne inntil. men begge deler er fint, forelskelse er fint og vondt og rart og magisk og skummelt.
SvarSlettdu. tusen tusen takk for at du kommenterer så fint på bloggen min. jeg blir ordentlig glad av det. sånn, jeg-var-egentlig-litt-trist-og-stressa-og-så-leste-jeg-kommentarer-og-nå-smiler-jeg-glad. du er veldig fin.
"av og til lurer jeg på om jeg var forelsket i ham eller i det å ha kjæreste..." =!!
SvarSlett