Jeg har den mykeste hettejakka rundt skuldrene, bare føtter og nyfarget hår. Rommet er fyllt med kulde, honning, tanker og lav musikk. (Vinduet står åpent og det har kommet snø på gulvet, jeg trekker jakken tettere rundt meg). Jeg har gåsehud på armene og håper at hodet mitt skal stoppe, tankene fryse fast, bli borte, bare litt? Alt er så tomt, jeg er tom, samtidig som jeg er full; av honning og lukter og skjerf og tanker og minner og tanker og enda flere tanker. Hva er du hvis du er tom og samtidig fyllt så til randen at du renner over?
Jeg vet ikke helt hvordan jeg har det...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
sv: jeg håper du finner det! det er/var fantastisk. jeg aner ikke hvordan det er nå. har ikke vært der på lenge...
SvarSlettOg du? Kanskje det er en bra ting at du ikke helt vet hvordan du har det? Da gjør det i all fall ikke vondt? Jeg tror faktisk at jeg skjønner hva du mener med "Hva er du hvis du er tom og samtidig fyllt så til randen at du renner over?" Har ikke noe godt svar, men...
kanskje du bare er forvirra? eller kanskje du er så full av tanker at du egentlig ikke rekker å føle noe, de bare suser rundt overalt og vil ikke sitte stille, vil bare at blodet skal pumpe litt fortere sånn at man nesten blir litt kvalm, nesten ikke veit hvor man skal gjøre av seg. jeg håper du har det bedre snart!
SvarSlettsv: hvordan klarte du å slippe det forferdelig å se han med andre? det føles på en måte betryggende at noen har hatt det sånn som meg...
SvarSlettdet er fint, synes jeg
SvarSlettat vi har flere følelser enn vi har ord
(ordene er alltid sist uansett)
og jeg tror du er omtrent det du skriver
bare annerledes og mye mer, alltid mye mer
takk for alle flotte kommentarer! jeg vet det er en stund siden, men jeg har bare glemt bloggen din litt i det siste, hihi.
SvarSlettmen du skriver så utrolig bra. jeg vet heller ikke helt hvordan jeg har det for tiden. det er en ganske rar følelse, men jeg har ikke tid til å finne ut hvordan jeg har det. det er stressende, men det ordner seg, og jeg finner det vel ut snart.
oi, du beskriver dette bra. når man er litt nonchelant på en måte, men så er man egentlig glad men så egentlig trist. det er en rar følelse. du skriver godt.
SvarSlett/ takk pus. jeg håper det snart vil gå over.
nyfarget hår er det beste jeg vet
SvarSlett