lørdag 18. september 2010

I want someone to make me smile...

Noen dager går alt helt fint, og jeg er på kafé og har det koselig og drikker kaffe. Og så skjer det egentlig ingenting spesielt, jeg drar hjem, snakker med foreldrene mine, går litt rundt, før jeg helt plutselig bryter sammen og ikke orker mer. Setter meg ned og det jeg har lyst på mest i hele verden er alkohol, røyk og én. Én som kan holde rundt meg og ikke si noe og kysse meg i håret og bare være der, gjøre verden litt mindre alene ved å sitte ved siden av meg, og jeg skal ikke engang tvinge personen til å være med meg offentlig, trenger ikke vise seg med meg og bli flau, bare en som kan være med meg, akkurat nå, og la alt være...

Bare lyv overbevisende nok til at jeg tror du bryr deg, værsåsnill...

9 kommentarer:

  1. Vi kan ta en røyk. En gang.
    Men jeg kan ikke få deg til å smile.

    Ja, jeg fisker. Ofte. Gikk Hardangervidda på langs i sommer. Vakkert.

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Mest av alt skulle jeg ønske at han brydde seg om meg slik han gjorde tidligere, og at du blir kjent med et menneske som tilbringer tid med deg og er med deg for den du er, uten å bli flau eller føle seg dum. Du er jo fantastisk!

    SvarSlett
  3. Ja, tusen takk. Jeg prøver å se på det sånn jeg også!

    Det du skriver er skjærende vakkert og veldig sant. Jeg føler det selv. Ofte. Prøver å fylle livet med andre ting. Av og til å går det, av og til ikke...

    SvarSlett
  4. Jeg kan stygge ord også. Rust er en bok. Les den.

    SvarSlett
  5. Det er så ekkelt. Det innebærer to 16-år gamle horer, en bil og fingrene hans...
    Jeg er syk. Jeg vet ikke om det er en fysisk reaksjon på han, eller om det bare er tilfeldig.
    Men jeg klarer meg ganske bra, siden jeg heldigvis ikke har snakket til han på en måned!

    Tusen takk for at du bryr deg :)

    SvarSlett
  6. man skal holde fast på de dagene som går bra :) selv om de skulle sprekke bør du prøve å huske det fine. kanskje skrive det ned? av og til hjelper det litt :)

    SvarSlett
  7. hold fast. og du er ikke patetisk og du er ikke svak. å ha det vondt er ikke å være svak. å stenge seg vekk, å gi opp, å la smerten bli til innestengte, hatefulle, bitre, trangsynte, mistenksomme, tankeløse tanker - dét er svakt.

    SvarSlett
  8. disse dagene. oi. jeg kjenner meg igjen. jeg tror alle gjør. jeg likte spesielt: én som kan holde rundt meg og ikke si noe og kysse meg i håret og bare være der, gjøre verden litt mindre alene ved å sitte ved siden av meg. noen ganger strekker det bare ikke til.

    (nå følger jeg deg på bloglovin, så nå kan jeg følge deg på riktig.)

    SvarSlett